I debatten om Andresen og Brendbergs innlegg om «det jødiske» har Bjørge i sine innlegg (Klassekampen 5. og 14. oktober) resonnert omtrent slik: Brendberg har oversatt en bok av Shamir. Shamir har skrevet en rasistisk bok.
Shamir pleier omgang med nazister. Brendberg pleier omgang med Andresen. Og, Brendberg/Andresen «rir i skumringen». Kan man tolke det på noen annen rimelig måte enn som en insinuasjon om at Brendberg (og Andresen?) ikke bare er rasist, men også er fordekt nazist? Det hjelper ikke hva Brendberg sier at han mener. Vi bestemmer hva han mener ut fra vår tolkning. Dette er en form for «objektiv» logikk som jeg liker dårlig. Den minner meg om en type tenking fra sovjettidens oppgjør med dissentere, og den kler oss ikke. Det samme gjelder når Bjørge (5. oktober) skriver at Andresen (9. september) bedriver «omkamp» (om Brendberg, som ble presset ut av RV i fjor). Det hjelper ikke at Andresen selv ikke mener det var «omkamp» som lå bak innlegget. Men Bjørge mener at det er det som seg bak, det han skriver. Det er samme logikk. Og denne logikken fører Bjørge til å konkludere med at han vil ha Andresen ut av RV, akkurat som Brendberg.
Jeg liker ikke måten Andresen og Brendberg forklarer Israels politikk på. Jeg synes den er reaksjonær og umarxistisk. Men å stemple folk – som forklarer overgrepene mot palestinerne med hovedvekt på jødisk religion og tradisjon – som rasister, har likhetstrekk med det vi hører fra forsvarere av denne politikken, nemlig at kritikk av Israel er rasisme. En slik bruk av rasismebegrepet fjerner etter mitt syn innholdet i det. Bjørge, derimot, mener at det er «mildest talt problematisk» å avgrense rasisme til en ideologi som legger til grunn at det finnes «raser». I stedet definerer han rasisme som «hets eller diskriminering på etnisk, kulturelt religiøst, fysiologisk eller annet grunnlag, rettet mot folkegrupper og personer tilhørende disse». Og han bruker nok en gang «semitt» uten å svare på innvendingen: Er ikke palestinere «semitter»? I begge tilfeller er han på linje med hvordan begrepene brukes offentlig i Norge, Sverige og Danmark. Når jeg kommer med motargumenter mot en slik begrepsbruk, er det nettopp av mangel på klarhet i forhold til Israels politikk. Hva er egentlig «etnisk», «fysiologisk», «folkegrupper», «personer som hører til (folkegrupper)» i denne sammenheng? Og hva er «hets»? Er det ikke et tankekors at disse uklarhetene gjør at forsvarerne av Israels overgrep – som ambassadøren – kan hevde at all form for kritikk av Israel, Willochs humanisme og Gaarders religionskritikk, ja til og med at kongehuset ikke husket på å stille opp da synagogen på St. Hanshaugen i Oslo ble beskutt – er «rasisme»? Av avisene – som nå om dagen renner over av anti-islamske ytringer – kan man nå få inntrykk av at det bare er anti-jødiske ytringer som rammes av den offisielle definisjonen av rasisme. Men er det da så underlig at mange er opptatt av å finne forklaring i jødisk tradisjon og kultur, når mediene er fulle av forklaringer på terror i muslimsk tradisjon og kultur?
Forestillingene om over- og underlegne raser av godt gammelt merke finnes rundt oss på alle kanter. Å bevare Norge «hvitt» er grunntanken bak Frps politikk, som minner mye om NS argumentasjon fra 1930-åra. Når politiet gang på gang blir frikjent etter trakassering av afrikanske og pakistanske innvandrere fordi de ser annerledes ut, når arbeidsmarkedet stenger folk med navn fra 3. verden ute er det rasisme av godt gammelt merke, osv. Dette må klargjøres, påvises og konfronteres igjen og igjen. En slik prosess må ikke erstattes av lettbente, harde slag om alle mulige negative ytringer om andre. I et så viktig spørsmål som dette må vi argumentere med større klarhet hvis vi skal få flere til å forstå at det ikke er «rasistisk» å kritisere Israels imperialisme.
Til slutt: Jeg synes Bjørge burde tenke etter om insinuasjoner, manglende refleksjon over motargumenter og svært så harde slag i det lange løp tjener venstresida. Bjørge og jeg er nok enige om at Brendberg og Andresen har skrevet innlegg i denne debatten som er nokså umarxistiske, men – slik jeg ser det – først og fremst høyttravende, idealistiske blindspor. Det hører med, selv om vi er uenige med dem kanskje også i andre spørsmål, at de gjennom mange år har gjort en stor innsats for RV som samfunnskritiske, radikale, tenkende mennesker, som har rett til å bli hørt og diskutert med også i denne debatten. Det er en ganske annen debatt en den vi ønsker å ha med rasister og nazister. Uenighetene får vi diskutere videre.