Fleischer og Elverumsfullmakten

av Lars Borgersrud

Publisert i Aftenposten 6. januar 2017


Tor Bomann-Larsen insisterer i Aftenposten 2. januar på at general Carl Gustav Fleischer «burde ha kjent» den såkalte Elverumsfullmakten da han fremmet fredsforslaget fra 6. divisjon. Det er vanskelig å forstå hvorfor det er relevant.

For han var klar over hvem som var øverste statsmakt, som alle militære måtte adlyde. Fleischer adlød også. Han hadde fremmet sin mening, men ble lojalt med til England. Mens Ruge og kollegene i overkommandoen, som mente omtrent det samme som Fleischer, nektet å bli med. De var de som var illojale.

Elverumsfullmakten var noe annet. Den ble til for å gi Regjeringen fullmakt til å forhandle fred med tyskerne i Hamar og Elverum 9. april. Da trengte Regjeringen en slik fullmakt fordi stortingsrepresentantene ville reise hjem. At det var noe spesielt heroisk over dette vedtaket, som Bomann-Larsen hevder, er vanskelig å forstå. Tvert i mot, så klargjorde det for at en fredsavtale med tyskerne kunne inngås i konstitusjonelle former.

At denne fullmakten skulle ha blitt til for å forberede regjeringsutøvelse fra England, er i strid med referatene. Noe slikt ble overhodet ikke nevnt og var utenfor aktørenes horisont. Den utlendighet de forstilte seg, var flukt til Sverige.

De som er interessert i hvordan Elverumsfullmakten ble til kan lese møtereferatene i Stortingets Møter for lukkede dører 1939–1945 (s. 341–359) fra 1995.