Historiske feil i Max Manus-film

av Lars Borgersrud

Publisert i Aftenposten 7. januar 2009


Direktør Arnfinn Moland ved Norsk Hjemmefrontmuseum, leder av etterretningstjenestens historieutvalg, sier til Aftenposten 4. januar at han som rådgiver for Max Manus-filmen er glad for at «man har sjekket kilder og holdt seg godt til det som faktisk skjedde».

Men han vet at filmen har tre store feil:

1. Max Manus var aldri i nærkamp under vinterkrigen, slik det skildres som et sentralt tema i filmen. Det er funnet på og uten kilder.

2. Filmen fremstiller at sabotasjen mot Arbeidstjenestens registre startet da Oslogjengen sprengte arbeidskontoret i Akersgata i juni 1944. Det er feil. Den startet 20. april 1943, da Osvald-gruppen sprengte arbeidskontoret i Pilestredet.

3. Jens Chr. Hauges motstandsliv er flyttet fra 1942 tilbake til høsten 1940. Filmskaperne sier at Hauge var så viktig, så det gjør ikke noe. Usant likevel. Vi vet ikke hvor Hauge sto politisk i 1940.

Ansvaret er den historiske rådgiverens, ikke filmskapernes. Det hjelper ikke å si at han gjorde så godt han kunne. Han sier at dette er sannheten. Hvorfor ikke heller beklage og være litt ydmyk?