I spissen for sabotasjekampen

av Lars Borgersrud

Publisert i Aftenposten 13. november 2013


I Aftenposten 10. november er det kommet inn noen unøyaktigheter i omtalen av sabotasjeorganisasjonen «Osvald-gruppen» som jeg ønsker å gjøre oppmerksom på. Det er korrekt at organisasjonen dominerte sabotasjen i Norge under krigen, men den ble avviklet i siste halvår 1944. Når det står at den gjennomførte «brorparten av sabotasjen», så gjelder det frem til sommeren 1944. Og antallet aksjoner var ikke 200, som oppgitt, men ca. 110.

35 av sabotørene ble drept (36 hvis vi også regner med Bergen), ikke 20. Av organisasjonens i overkant av 200 medlemmer er 17 fortsatt i live. Åtte av disse var til stede da daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) hedret dem 4. november i år, ikke 13. Forhåpentlig vil de gjenværende ni motta sin heder i nær fremtid.

Det opplyses ellers i artikkelen at sabotasjen mot arbeidskontoret i Pilestredet i Oslo 20. april 1943 ble gjennomført i samarbeid med «gruppen til Max Manus». Det er ikke riktig. En gruppe fra Milorg i Oslo under ledelse av Kai Holst skulle ha aksjonert mot arbeidskontoret i Heimdalsgaten. Men dessverre sviktet motet, og mannskapene i denne gruppen uteble. Manus hadde ikke noe med saken å gjøre. Hans sabotasje mot arbeidskontoret kom først over et år senere.

Det er riktig som det opplyses at «Osvald-gruppen» var den norske seksjonen av tyskeren Ernst (eg. Fritz) Wollwebers internasjonale sabotasjeorganisasjon, som hadde grupper i mange land. Når det opplyses i Aftenposten at organisasjonen «ble revet opp i det første krigsåret», så gjelder det utenom Norge. Det spesielle ved den norske seksjonen («Osvald») var nettopp at den ikke raknet eller ble revet opp, i motsetning til gruppene i andre land. Den overlevde det første krigsåret og kunne dermed stille seg i spissen for sabotasjekampen.