Slutt på barnetog?

av Lars Borgersrud

Publisert i Aftenposten 17. juni 2013


Arena-professor og EU-forsker Erik O. Eriksen er lite begeistret for at de norske barnetogene 17. mai har en politisk bakgrunn. Han mener i Aftenposten 12. juni at det er misbruk av barn.

Og han anklager meg for ikke å argumentere mot den norske «nasjonalismemodellen» og for bare å snakke «om å få historien korrekt». Han reagerer på at barn brukes i nasjonens interesse og spør om ikke militærparader er mer rene ord for pengene.

En historikers oppgave er å peke på konkrete historiske fakta og sette dem inn i en sammenheng. Og her er sammenhengen at barnetogene kom inn i en helt bestemt fase av kampen for nasjonal selvbestemmelse, demokrati og frihet. Sammen med kampen for sosial rettferdighet og likestilling og støtte fra venner i utlandet, har den ført til enkeltseire og store fremskritt. Den forandret vårt syn på samfunnet og ikke minst på barn som mennesker med egne rettigheter og med rett til å ytre seg.

Eriksen derimot, mener at barnetogene er misbruk av barn fordi togene har en politisk bakgrunn. Det er et prinsipp for ham, nærmest av allmenngyldig karakter. Hva skal vi da mene om Eva Jolys forslag om at franskmennenes militærparade på Champs-Élysées 14. juli bør erstattes med barnetog? Og hva skal vi mene om de stolte innvandrerbarna som ønsker å vifte med sine hjemlands flagg på 17. mai for å markere vennskap over landegrensene? Er ikke disse forslagene nettopp den beste videreføring av den radikale ideen bak de norske barnetogene?

Hvis vi ikke tolker alt ut fra luftige teorier, men i stedet forsøker å lage prinsipper ut fra den praktiske virkeligheten, kan det være lettere å forholde seg til det som foregår her og nå. Slik Eriksen derimot resonnerer, har han nemlig et problem: Han bør foreslå å få slutt på barnetogene.