Dissident til det siste

Svein Blindheim (1916–2013)

av Lars Borgersrud

Publisert i Klassekampen 22. mars 2013 og Aftenposten 23. mars 2013


Motstandsmannen Svein Blindheim døde 17. mars. Han var en av landets mest markante militære personlighetene under andre verdenskrig og en av de mest sentrale etterretningsoffiserene under første fase av den kalde krigen.

Seinere var han en dyktig lektor og nyskapende krigshistoriker. Blindheim ble født i 1916 på Voss. Hans livsverk ble å føre videre en radikal-liberal Venstre-tradisjon som hadde preget tradisjonene til hans familie på Voss. Etter at faren døde, måtte familien flytte. Han tok artium som privatist i Askim, og deretter befalsskolen i 1938 i Halden, der han vakte oppsikt som en av de første med nynorsk som hovedmål. Deretter var han sersjant på Trandum og seinere på infanteriets skyteskole på Terningmoen.

9. april 1940 reiste han til Oslo for å mobilisere ved sitt regiment IR 2, men ble avvist. Han meldte seg da frivillig i Askim og deltok i første linje ved Fossum bru natten til 14. april. Kampene der var blant de heftigste i sør under felttoget, og 21 falt. Etter 1. divisjons panikkflukt inn i Sverige ble han internert sammen med divisjonen fram til juli 1940, da alle de ble sendt med tvang tilbake til Norge. I raseri og skam over å ha blitt tvunget til å undertegne æresordet, kunne han ikke slå seg til ro i det okkuperte Norge. Han reiste i februar 1941 til Sverige og han kom seg med fly til Moskva og derfra på tog 22. juni til Odessa, samme dag som 3,5 millioner tyske soldater angrep Sovjet. Han nådde med nød og neppe fram til svartehavsbyen og kom seg deretter med mange viderverdigheter via Teheran, Bombay, Cape Town, og Trinidad til Skottland i november 1941.

I London ble han kontaktet av skuespilleren og kommunisten Martin Linge, som nettopp hadde fått i oppdrag av den britiske spesialavdelingen SOE om å rekruttere norske rekrutter til den kommandostyrken som etter krigen fikk hans navn. Blindheim ble som leder av operasjon «Puffin» sluppet ut i fallskjerm sammen med William Houlder over Modum 17. april 1943 for å bygge opp Milorg i Drammen og Oslo-området. Seinere ble han beordret på et liknende oppdrag på Kongsvinger. Den 16. november 1943 ble Blindheim sammen med Houlder arrestert på Kongsvinger. De klarte å skyte seg ut og flykte over grensen til Sverige. I januar 1944 var han tilbake i Oslo som stabssjef for Milorg D-13 i Oslo under Lorentz Brinch. Sommeren 1944 tok han initiativ til å få opphevet forbudet mot sabotasje i Milorg. Etter at han fikk gjennomslag for dette, ble han aksjonsleder i Oslo for aksjonsgruppen Aks. 13 000 med ansvar for de aksjonene som London etter hvert tillot. I januar 1945 ble han kalt til London før han i april igjen vendte han tilbake som stabssjef i D-13.

I 1945–46 tok Blindheim Krigsskolen. Etter tjeneste i Tysklandsbrigaden og i Kristiansand, ble han i 1949 beordret til Forsvarsstabens E-tjeneste, for å bygge opp Stay Behind-grupper. I 1952 var han på kurs hos CIA og Special Forces i USA. Høsten 1952 utdannet han grupper over hele Norge og la ut depoter i flere landsdeler. I april 1953 var han i Finland og lærte opp agenter som ble sendt på spionasje- og sabotasjeoppdrag inne i Sovjet. Fra høsten 1953 var han utdanningssjef i HV-staben, avbrutt av et oppdrag som observatør i Midtøsten i 1956 og Hærens Stabsskole i 1957–58. Svein Blindheim fikk Krigsmedaljen for sin innsats i 1940 og for innsatsen i Kompani Linge. I 1947 ble han dekorert med Krigskorset med sverd for sin innsats 1943–45. Han er en av de høyest dekorerte offiserer fra 2. verdenskrig. Men hans kritiske holdning til NATO-politikken og Forsvarets integrering i den atlantiske atomstrategien til USA, gjorde stillingen i Forsvaret vanskelig. I 1966 fikk han etter søknad avskjed i nåde. Da hadde han i 1961 avslørt at norske styrker øvde i bruk av atomvåpen. I 1977 gikk han ut med en bekreftelse på at avsløringer i Finland av hans folkerettsstridige aktiviteter der i 1953 medførte riktighet. I mellomtiden var disse aktivitetene blitt benektet av regjeringen. Blindheim ble derfor i 1978 dratt for retten og idømt 75 dagers fengsel og bot for å ha brutt taushetsplikten. Reaksjonene mot ham var også sterke fra hans kolleger. Max Manus foreslo å ekskludere ham fra Linge-klubben, som Blindheim hadde stiftet, og ledet 1953–57. Men forslaget ble avvist av et flertall i klubben.

Etter 1966 tok Blindheim cand. philol med historie som hovedfag. Hans avhandling handlet om frontkjemperne, et svært omstridt emne den gang. Mens han i årene etterpå var lærer i grunnskolen, fra 1972 adjunkt og fra 1974 lektor ved Oslo teknisk-maritime skole, jobbet han fortsatt med krigshistoriske emner. I 1977 kom han ut med bokversjonen av avhandlingen, under tittelen Nordmenn under Hitlers fane. Det var den første vitenskapelige undersøkelsen av frontkjemperne som var gjort i Norge, og står seg ennå i dag, selv om han den gang hadde tilgang til langt færre kilder enn vi har i dag. I 1981 kom han med erindringsboken Offiser i krig og fred, og i 2006 utga han Den lange reisen –et oppgjør med krigen, hvor han ser med et kritisk blikk på forholdet mellom vår ofte oppskrytte krig i forhold til storkrigen på Østfronten, der avgjørelsen i andre verdenskrig falt. Disse spørsmålene står også sentralt i dokumentarfilmen om ham, Krigshelt i utakt, som ble vist i NRK våren og høsten 2006 og i boka Vi sloss for Norge i 2007. Svein Blindheim vil bli husket som en usedvanlig uredd og rakrygget offiser, en av de siste representantene for den militære Venstre-tradisjonen som førte fram til 1905. Den førte ham i konflikt med det etablerte Norge både når det gjaldt synet på andre verdenskrig, Nato og atompolitikken, EU, og den seinere omleggingen av Forsvaret til et innsatsforsvar med hovedvekt på utenlandsoppdrag av typen Afghanistan og Libya.