Tvetydige helter?

av Lars Borgersrud

Publisert i Klassekampen 25. april 2009


Den underlige tittelen «Tvetydige helter» har Klassekampen gitt Jon Rognliens anmeldelse av Asbjørn Sundes Menn i mørket 19. april. Rognlien mener Sunde er «krigshelt på vrangen», og viser til at boka er skrevet som spenningsroman, med skudd og eksplosjoner, hvor «tyskerne er 100 prosent skurker og alle midler er gode i kampen mot dem». «Hvor går grensen mellom frihetskjempere og terrorister», spør Rognlien, som ser ut til å ha problemer med å ta inn over seg hvem det var som stilte slike spørsmål under krigen.

Særlig kritisk er han over de mange «huller» Sunde etterlot seg, og mange spørsmål som blir stående. Så ramser han opp noen slike spørsmål: Hvem gir kommandoen? Hva med Sundes mange reiser til Sverige for å oppdatere seg med russerne? Hvor får de all konjakken de drikker fra? Hadde Sunde kontakt med Wollweber under krigen? Hvorfor problematiserer ikke jeg forholdet til Wollweber i bokas forord? Var ikke Sunde egentlig spion? Og så videre.

Rognlien kunne ha opplyst om at svært mange, om ikke alle, av de «skyggefulle» spørsmålene han nevner faktisk er analysert og besvart i min doktoravhandling om temaet, og senere publisert i bøkene Nødvendig innsats (1997) og Fiendebilde Wollweber (2001). Ja, det var faktisk å besvare dem som var formålet med de arbeidene. Rognlien kan selvfølgelig mene at svarene jeg gir er uten verdi. Men de finnes nå. Og er referert til i forordet. Skulle mer inngående om dette tas inn i forordet ville dette selvfølgelig sprenge rammene for Sundes bok.

Men Rognlien later som om dette ikke er besvart og skriver i stedet at han gleder seg til at «den store Osvald/Sunde-biografien kommer». Det kan jo være at det viktige om dette faktisk allerede er skrevet, men ikke lest av Rognlien?