Urealistisk om kjernekraft

av Lars Borgersrud

Publisert i Klassekampen 20. januar 2024


Sivilingeniør Harald Kjelstad skriver i Klassekampen 8. januar at "hvis myndighetene ikke tar kontroll over vannkraften og de siste utenlandskablene, så finnes bare ett bærekraftig svar, kjernekraft." Videre påstår han at "Norge var ledende på kompetanseoppbygging av kjernekraft rett etter 2. verdenskrig", som om de norske reaktorene som ble bygget dengang hadde noe med kraftproduksjon å gjøre. Men det hadde de ikke. Det det dreide seg om da var å produsere plutonium og dermed norske kjernevåpen, et prosjekt som heldigvis ble stoppet. Hele prosjektet var en pengeslukende blindgate med en teknologi som ikke var innrettet på kraftproduksjon. 

Det er lett å være enig i det som Kjelstad ellers skriver om jaget etter superprofitten i vindkraften og hans lengre kritikk av energi-og distriktspolitikken, slik han gjør i tidsskriftet Samfunn og økonomi i nr. 1/2021. Men også i den artikkelen fabulerer han om teknologisk løsninger som thorium-reaktorer og SMR, som om dette kan være alternativ for Norge. I det hele tatt kan det se ut som Kjelstad i likhet med AS Norsk kjernekraft ikke tar inn over seg realitetene i kjernekraft-industrien. 

Kjelstad kjenne sikkert til den årlige og velrennomerte World Nuclear Industry Status Report, som på over 500 sider redegjør for situasjonen i kjernekraftindustrien. Den 18. utgaven for 2023 er nettopp kommet. I den anledning har Bulletin of the Atomic Scientists intervjuet Mycle Schneider, som er hovedredaktøren for rapporten, særlig om uttalelsen fra COP28 om en tredobling av verdens kjernekraft fram til 2050. Schneider mener at dette er umulig å oppnå ut fra situasjonen i industrien. Siden 2003 har 103 nye reaktorer blitt startet og 110 gamle blitt stengt. 50 av disse nye reaktorene er i Kina. 270 reaktorer skal stenges innen 2050, svarende til 230 gigawatt. For å kompensere måtte man ha tusen SMR. Og det er umulig. Det finnes 2 i Russland og 2 i Kina. Men ingen av dem vil produsere strøm før 2030. I alt var 28 nye reaktorer under bygging i 2023, av dem 17 i Kina og de øvrige produsert av russiske selskaper i andre land. 

Fasit er at verdens industri ikke er istand til å levere nok nye reaktorer til å hindre en viss nedgang i strømproduksjonen fra kjernekraft, og at det ikke finnes vestlige selskaper som er i stand til å levere ytterligere slike kjernekraftanlegg av tekniske grunner, uansett hvor mye man måtte ønske det. Og da har vi ikke vært innom betenkeligheter knyttet til plutoniums-produksjon og faren for spredning som hører med til alle typer reaktorer.