Russlands krig mot Ukraina har økt i brutalitet. Infrastruktur som vannforsyning og elektrisitet bombes systematisk, og sivilbefolkninga blir ramma hardt. Faren er stor for at mange sivile vil fryse i hjel i vinterkulda. Lidelsene er ufattelige i en kald vinter uten vann og strøm, i tillegg til død og skader fra bombing, artilleri og droner. Ukrainere slåss for sin nasjonale sjølråderett i en forsvarskrig som er rettferdig og legitimert av FN-pakta.
Rødt vedtok i mai 2022: «Rødt er mot all imperialisme, enten den er amerikansk, europeisk, russisk eller kinesisk. Vi velger ikke side i stormaktsrivaliseringa. Men når en av imperialistmaktene går til angrepskrig, er det prinsippet om selvråderett som blir viktigst i den krigen, ikke stormaktsrivalisering. Derfor støtter Rødt Ukrainas motstandskamp mot Putins brutale imperialisme, uten dermed å støtte USAs ambisjoner i regionen.»
De massive luftangrepene fra Russland med opptil 100 missiler daglig har endret krigens karakter. Derfor bør vi også justere Rødt sin holdning. Ukraina forsøker å beskytte befolkninga med å skyte ned en høy andel av disse. Ukraina benytter avansert luftvern i sin forsvarskamp. Også et norsk luftvernsystem utvikla på Kongsberg er brukt til å skyte ned russiske kryssermissiler. Vi mener det er rett å levere slike defensive våpen, inkludert antitank-våpen, i en desperat forsvarskamp. Rødt og tidligere RV har lang tradisjon for å støtte rettferdig forsvarskamp for nasjonal selvbestemmelse.
Vietnam fikk våpen fra både Kina og Sovjet mot USAs brutale krig. Vi sa seier for FNL og Nord Vietnam i motsetning til parolen om «fred i Vietnam». PLO og palestinerne mottok våpenstøtte fra både Kina og Sovjet. En rekke frigjøringsbevegelser i den 3. verden starta sine frigjøringskamper med gamle og utdaterte våpen. Det gjaldt også afghanerne i sin kamp mot Sovjets okkupasjon. Men så fikk motstandsbevegelsen noe våpenstøtte etter hvert gjennom de politiske partier som opererte fra Pakistan. USA støttet etter hvert med våpen for at Sovjet skulle kjøre seg fast i Afghanistan. Først seint i 1987 fikk motstandsbevegelsen Stinger raketter fra USA. Da endret krigen karakter, fordi fly og helikoptre ble skutt ned. Sovjet gav opp og ble tvunget til å trekke seg ut. RV støttet at motstandsbevegelsen skulle motta slike raketter. Det var rettferdig sjøl om Talibans maktovertakelse seinere viste seg å ende i et reaksjonært regime.
RV og Rødt har støtta frigjøringskamper overalt i solidaritet, helt uavhengig av om også andre, som USA, Frankrike eller England, også har støtta dem. Det samme gjelder Ukraina i dag. Vi har ingen illusjoner om hvorfor USA og Nato støtter landet. Vi er mot at USA og Nato utnytter krigen for sine formål om å utvide sitt herredømme og å dominere verden. Vi er mot Nato og all imperialistisk politikk. Derfor er vi også mot at Finland og Sverige styrker Nato ved å bli med i alliansen. Men at Nato gir Ukraina våpenhjelp, kan ikke være et argument for at vi ikke skal gi slik hjelp.
Det er ikke mulig i dag å si hvordan krigen vil ende. Det er sannsynlig at den blir langvarig og fastlåst. Hvordan en framtidig fred vil bli, er avhengig av om Ukraina kan forsvare seg. Det vi ser, er at Russland og Putin intensiverer krigføringen. Derfor må Rødt endre linje. Det må ikke være tvil om at Ukraina fører en rettferdig motstandskamp også militært, uansett om vi liker styresettet de har eller ikke.
Hans Ebbing kommenterer i Klassekampen 7. januar vårt innlegg fra 6. januar om støtte til forsvarsvåpen til Ukraina. Han skriver at han håper at «Rødt ikke gir etter for de tre partiveteranenes oppfordring om å slutte seg til Natos krigspolitikk». Dette er ikke en korrekt framstilling av det vi skriver eller det vi mener.
I vårt innlegg skriver vi: «Vi er mot at USA og Nato utnytter krigen for sine formål om å utvide sitt herredømme og å dominere verden. Vi er mot Nato og all imperialistisk politikk. Derfor er vi også mot at Finland og Sverige styrker Nato ved å bli med i alliansen.»
Vårt forslag om å gi Ukraina luftvern handler om noe så enkelt som at befolkningen der må få slippe å bli bombet sønder og sammen og kraftverk, vannforsyninger og all annen infrastruktur bli fullstendig ødelagt. Vi tror at de fleste også i Rødt er enige i at det er et rimelig ønske. Vi ser dette som en praktisk følge av Røds prinsipielle støtte til Ukrainas militære forsvarskamp, etter at Putin startet med utvidet luftkrig. Det endrer ikke vårt syn på Nato. Slikt luftskyts kan leveres direkte fra Norge til Ukraina.
Vi forstår ikke at Natos våpenhjelp kan være noe argument mot at vi skal gi slik hjelp. Vårt forslag er et antiimperialistisk og solidarisk forslag.
Det er bra at Sigurd Allern (Klassekampen 10. januar) støtter Ukrainas forsvarskamp mot det russiske angrepet. Men samtidig skriver han at han er mot vårt forslag om å sende defensivt luftvern til Ukraina fordi «konflikten samtidig og i tillegg bære sterkt preg av å være en geopolitisk stedfortrederkrig der USA og landets Nato-allierte er en militær part». Og at risikoen for en utvidet europeisk krig og bruk av kjernefysiske våpen dermed øker. Vi har vondt for å forstå at luftvern fra Norge til Ukraina for å beskytte sivile og livsviktig infrastruktur kan bidra til å eskalere krigen. Det som vi derimot vet 100 prosent sikkert er at hvis Ukraina strekker armene opp i lufta og gir seg, så vil det ganske umiddelbart bli fred – på Putins vilkår.
Vi synes ikke bruken av begrepet stedfortrederkrig er særlig treffende. Det synes kanskje også Allern, i og med at han setter det i anførselstegn? Argumentet kan brukes mot alle rettferdige forsvarskriger hvis de får utenlandsk støtte. Vietnamkrigen ville for eksempel aldri blitt vunnet uten våpenstøtte utenfra. Likevel er det dypt uhistorisk å kalle det en stedfortrederkrig. Vi må holde fast på at Ukraina-krigen først og fremst er en rettferdig forsvarskrig for nasjonal selvstendighet mot et brutalt imperialistisk angrep. Ellers er det jo særlig Putin som stadig snakker om stedfortrederkrig, for å forsøke å fortelle at krigen egentlig dreier seg om amerikansk angrep på Russland.
Det er nok riktig, som Allern skriver, at norsk våpenstøtte i hovedsak blir styrt av amerikanske ønsker og behov. Norge er medlem av NATO og i mange vis er det norske forsvaret styrt av USA. Dessverre. Men hva så? Betyr det at Rødt ikke kan ha et selvstendig standpunkt i utenriks- og forsvarspolitikken? Kan ikke vi mene at norskprodusert luftvern kan og bør gis til Ukraina direkte som bilateral gave fra den norske stat? Selvfølgelig kan vi det. Vi kan ikke se at dette forslaget undergraver Rødts rolle som et anti-imperialistsik parti, slik Allern hevder. Det er opp til Rødts medlemmer å bestemme hva Rødt skal mene. Slik Allern skriver, kan vi nesten få inntrykk av at Rødt skal sitte stille i båten og begrense sin støtte til humanitær hjelp og fredsarbeid fordi vi er «under NATO-paraplyen». Det tror vi ikke Rødts medlemmer er enige med ham i.
Vi er enig i svært mye av det som 43 medlemmer av Rødt skriver i et opprop i Klassekampen 11. januar i debatten om luftvern fra Norge til Ukraina. Men de skriver også at vi (Ullmann, Kollbotn og Borgersrud) vil at Rødt «skal tilslutte seg de andre partiene på Stortinget som vil sende enda flere våpen til krigen» og at vi også går inn for at «Rødt tilslutter seg Nato og USAs linje for krigen i Ukraina.»
Dette er rett og slett ikke sant. Det vi ønsker er svært enkelt, nemlig at Norge skal sende luftvern til Ukraina for at ukrainerne og all infrastruktur (inkludert kraftverk og vannforsyning) skal få slippe å bli bombet sønder og sammen i Russlands utvidede luftkrig. Vanskeligere er det ikke. Vi er kort sagt for fred. At konkret luftvern er i strid med en programformulering som ble vedtatt i 2021 før Ukraina ble angrepet, er sant nok, men ganske forståelig etter vårt syn. Det er jo derfor vi foreslår denne ene endringen.
Men vi må understreke at vi er og var imot USAs kriger i Irak, Afghanistan og ikke minst mot Norges bombing med 588 bomber av Libya. Vi er imot finsk og svensk Nato medlemskap som fører til at kurdiske aktivister kan bli utlevert til Tyrkia. Vi støtter PKK og YPG som er stemplet som terrorister av USA og EU.
Vi er glade for at underskriverne skriver at de støtter ukrainernes rett til forsvarskrig i henhold til FN-pakten, at Putin må trekke alle russiske soldater ut av Ukraina umiddelbart og at norske myndigheter og FN må jobbe for en snarlig fredsløsning. Etter vårt syn står forslaget vårt om rent defensivt luftvern fra Norge til Ukraina ikke i motstrid til dette.
Geir Christensen skriver i Klassekampen 12. januar at han ønsker at «det fantes en sterk bevegelse for å samle et splittet Ukraina og gjenskape et samlet land.» Det er et prisverdig ønske i og for seg, hvis beskrivelsen er riktig.
Men realitetene er helt motsatt. Ukraina er mindre splittet og framstår som mer samlet enn noen gang. Det foreligger mengder rapporter som viser det og som vi ikke har lov til å ignorere. Årsaken er Russlands imperialistiske angrep, som ikke bare utvisker gamle politiske og etniske konfliktlinjer mellom vest og sør, men som også i voksende grad omvender befolkningen i øst til å oppfatte seg som ukrainere. Det vi ser i Ukraina nå, er ikke et land i oppløsning, men det motsatte; hvordan en ny nasjon blir skapt. Nå har den brutale krigen snart vart i ett år. Utfallet er vanskelig å forutse. Men denne framtida må ukrainerne selv bestemme.
Det er slik nasjoner skapes. Her er to eksempler på liknende prosesser. Det var slik Finland ble en nasjon gjennom en turbulent historie. Fra å være svensk koloni fram til 1809, til å bli et russisk storhertugdømme til 1917, gjennom en fryktelig borgerkrig i 1918 og støttespiller og deltaker i Nazi-Tysklands utryddelseskrig 1941–44. Det var også slik den norske nasjonen ble til; Fra å være et dansk «landskap» (eller koloni) gjennom senmiddelalderen, etter en tapt selvstendighetskrig i 1814, til en bitter kamp mot den svenske kongemaktens herredømme fram til 1905 og gjennom motstandskampen 1940–45.
Det er lett å se seg blinde på USA, Storbritannia og Natos imperialistiske politikk for å dominere Øst-Europa. Lett å la dette alene definere våre analyser, slik flere på den norske venstresida gjør. Slik er det en stor fare for ikke å ikke å forstå den prosessen Ukraina går gjennom i dag. Så kan man komme i fare for å undervurdere kraften i putinismens ikke mindre imperialistiske visjon om å gjenskape det storrussiske rikets grenser fra 1914, det Lenin kalte «nasjonenes fengsel».
Geir Christensen reiser spørsmålet: Våpenhjelp til hvem? Vårt forslag er ganske enkelt. Det dreier seg utelukkende om defensivt luftvern fra Norge til Ukraina før å redusere ytterligere bombing av sivilsamfunnet og infrastruktur. Vi kan fortsatt ikke skjønne at dette står i motstrid til arbeidet for en rettferdig våpenhvile og fredsforhandlinger.
Vi har tatt til orde for at Rødt må støtte luftvern til Ukraina, for at Ukraina skal overleve som selvstendig stat. Noen mener at vi dermed støtter Nato og USA og at vi er mot at Norge skal støtte fredsbestrebelser. Det er bare tøv. Vi ber om å bli trodd.
Noen mener at Ukraina-krigen kan utvikle seg til det de kaller «storkrig» og atomkrig, hvis Ukraina blir for sterkt militært. De ser den ukrainske motstandskampen som en amerikansk «stedfortrederkrig» som er innledningen til et vest-imperialistisk sluttoppgjør med Russland. Vi forstår at mange som nesten utelukkende er opptatt av USA-imperialismen kan tro det. Men det er ikke riktig. Det er ikke Ukraina som har angrepet Russland. Det er motsatt.
Kan man gjøre offeret ansvarlig for overgrepet? Vi mener det er i sterk strid med Rødts politiske tradisjon. Har vi glemt parolen «kamp mot begge supermakter – USA og Sovjet»? Har vi glemt parolen «Støtt FNL» som sto mot de som bare ville ha «Fred i Vietnam»?
Kanskje er det rett at vi har vært for feige overfor palestinere, irakere, afghanere og Polisario i Vest-Sahara? Kanskje er det riktig å sende luftvern til Gaza, hvis palestinerne ber om det? Vi har ikke svaret på det. Men de som bruker dette som argument mot å sende luftvern til Ukraina bør jo skrive hva de mener om det selv.
Det bekymrer oss at mange i Rødt ikke ser det som er åpenbart for nesten alle andre, nemlig at Ukraina kjemper en desperat kamp for å overleve og at de ikke vil overleve uten våpen. Det er Russland alene som har ansvaret for krigen og som er ansvarlig hvis den trappes opp til en storkrig.
For øvrig er det kanskje grunn til å være litt nøkterne. Norge er ikke innenfor det «hellige Russlands» 1914-grenser, som Putin drømmer om å gjenopprette, og er derfor heller ikke innenfor noe russisk trusselbilde. Putin vet ganske sikkert også at hvis han bruker atomvåpen, så vil minst 50 russiske byer ligge i grus et par timer etterpå. Vi bør også legge merke til at russerne ennå ikke har bombet presidentpalasset i Kyiv og at ukrainerne ikke har sendt kryssermissiler mot Kreml. Det finnes altså noen politiske rammer for denne krigen som ingen av partene overskrider. Og åpenbare muligheter for kompromisser. Men da må Ukraina overleve.
Erling Folkvord spør i Klassekampen 20. januar hva vi mener Rødt skal foreslå i Stortinget når det gjelder våpenhjelp til Ukraina. Hva mener vi Rødt må gjøre hvis Stortinget avviser vår innsnevring til luftvern? Skal Rødt da (subsidiært) stemme mot regjeringens forslag, som er full tilslutning til alle slags våpen innenfor Natos opplegg?
Vi mener at støtte til luftvern fra Norge til Ukraina er det aller viktigste. På grunn av den russiske luftkrigen har Ukraina et stort behov for moderne luftvern og ber om det. Uten det vil landet trolig kollapse. Det er derfor vi har lagt så stor vekt på akkurat dette nå. Norge har noen NASAMS 3 utplassert, og flere er under produksjon.
Men vi synes at vi også bør sende mer av M 72, et rakettdrevet kortholdsvåpen mot angripende stridsvogner og andre kjøretøy. Det er dessuten billig og ganske kjapt å produsere. I tillegg bør vi umiddelbart sende mer av feltsykehus, mineryddingsutstyr og medisinsk hjelp som Ukraina også ber om.
Folkvord spør også om hvordan vi mener at Rødt bør stemme i Stortinget. Når det gjelder mulig framlegg fra regjeringen om alle slags våpen innenfor et Nato-opplegg, så mener vi at Rødt ikke bør stemme for noe som kobler våpenhjelp til å støtte Nato. Vi ønsker at Norge skal gi direkte og bilateralt, fordi Rødt er mot Nato. Vi bør heller ikke støtte et vedtak om å sende hva som helst av våpen. Det må vi vurdere i hvert enkelt tilfelle. Vi vil understreke at denne holdningen når det gjelder våpenhjelp, gjelder den nåværende akutte og dramatiske situasjon i Ukraina-krigen. Vår motstand mot våpenhjelp til land i krig ellers, gjelder fortsatt.
Dette er enkle retningslinjer å forholde seg til. Hvis regjeringen og dens støttespillere ønsker vår støtte, må prosedyren for avstemningene i Stortinget gjøre det mulig å stemme slik. Uansett, for krigen i Ukraina betyr det trolig neppe noen stor forskjell. Men det betyr mye for oss.