«Det er ingen sak å få partiet lite», uttalte NKPs sekretær Ottar Lie i ei krisetid i 1925, noe historikeren Einhart Lorenz brukte som tittel på ei bok om nok ei partikrise, i 1949. Det kan være en advarsel også for Rødt når det stormer som verst.
Prosessen med å bygge Rødt startet ut fra erfaringene fra AKP og RV på 1980- og 1990-tallet. Sjøl om vi oppnådde mye bra den gang, så må vi ikke glemme at det også var uforsonlige indre kamper som førte til stadige oppgjør innad og avskallinger og bitre fronter mellom kamerater.
Tanken bak det nye Rødt har vært annerledes. Det har vært å samle alle politiske tendenser, fløyer og grupper til venstre for SV på et felles, sosialistisk verdigrunnlag. Et parti for offentlig velferd og like helsetjenester for alle i hele landet, mot finansakrobater, profitører og spekulasjonsøkonomi. Et parti for offentlig eie av naturressurser og sterk politisk styring av strømpris til en levelig pris for vanlige mennesker og næringsliv. Et miljøparti mot EU og EØS. Et parti for økonomisk og politisk sjølråderett med et sterkt nasjonalt forsvar, et parti for internasjonal solidaritet med Palestina og Ukraina, mot russisk og amerikansk imperialisme og så videre. Kort og godt et parti for Samholds-Norge, som er innretta på å få gjennomslag i praktisk politikk. Rødt har oppnådd lokale og rikspolitiske gjennomslag for å kaste ut velferdsprofitører fra Oslo og andre kommuner. Og fått til innstramming av innleieregler og forbud mot bemanningsforetak i bygg rundt Oslofjorden, for å nevne noe. Det har tatt tid å få til resultater som dette.
Det er mye vi er enige om. Men vi er ikke enige om alt. Det må vi lære å leve med. Det var noe helt nytt med en slik tendens- og fraksjonsfrihet. Det er en stor tanke at det kan være mulig å holde et slikt parti sammen. Det var en slags kontrakt som ble inngått mellom oss. Vi er alle avhengig av at alle respekterer en viss husfred.
Hittil har prosjektet vårt stort sett vært i fred for angrep utenfra. Men etter sommeren 2023 har borgerlige medier begynt å angripe oss tett. Dette skjer fordi de ser at vår partimodell har hatt suksess, og at vi stadig blir flere.
Rødts framgang vil bare fortsette så lenge alle involverte ønsker å respektere hverandre. Det stiller store krav til hvordan vi diskuterer og respekterer maktbalansen innad. Vi fremmer våre synspunkter, og flertallet bestemmer gjennom partiets organer. Men alle bør tenke gjennom hvor grensene går for det store prosjektet, før man kaster seg ut i debatten på en måte som kan bryte kontrakten.
Dette gjelder særlig når det er ubehagelig. Særlig når ukloke utspill skaper høy støy, eller når det gjør ekstra vondt for et mindretall. Vi har stor tabbekvote i dette partiet. Men vi må være enige om å bevare kursen og ikke begå politisk selvmord.